Delårsregnskap3. kvartal 2025

Resultat før skatt for konsernet ble 480 (445) mill. kroner pr. 30.09.2025.

Ren kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 17,54 (16,95) prosent ved utgangen av tredje kvartal.

Egenkapitalavkastning i tredje kvartal for konsernet ble 11,7 (17,4) prosent.

For morbanken er resultat før skatt hittil i år 426 (393) mill. kroner, og egenkapitalavkastningen er 10,9 (11,0) prosent.

Ratingbyrået Scope Ratings GmbH offentliggjorde den 18. desember 2024 en oppdatert rating av banken og bankens gjeld. SpareBank 1 Nordmøre opprettholder sin utsteder-rating A- med Stable outlook. Bankens senior usikrede gjeld opprettholdt også rating A- med Stable outlook.

Bankens netto renteinntekter etter tredje kvartal ble 538 (523) mill. kroner. Rentenettoen utgjorde 2,45 prosent (2,53) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Netto provisjonsinntekter i perioden utgjør 136 (114) mill. kroner.

Andre driftsinntekter etter tredje kvartal utgjør 73 (70) mill. kroner. Av dette utgjør inntekter fra SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre 67 (63) mill. kroner

Banken oppnådde en utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv avlastning til kredittforetak på 5,3 prosent. Dette er noe lavere enn etter tredje kvartal 2024, da utlånsvekst siste 12 måneder var 8,3 prosent.

Innskuddsvekst siste 12 måneder er 7,1 prosent, som er høyere enn 12 måneders innskuddsvekst etter tredje kvartal 2024, som var 4,0 prosent.

Innskuddsveksten fordeler seg slik pr. kvartal:

Overføring til boligkredittforetak utgjør 11,3 (10,9) mrd. kroner. Overføring til næringskredittforetak utgjør 0,2 (0,3) mrd. kroner. Samlet utgjør overføringene 27,7 (28,7) prosent av bankens forretningskapital.

Bankens innskuddsdekning er 52,4 prosent av brutto utlån inklusivt kredittforetak pr. 30.09.2025, en økning på 0,9 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Banken vedtok i desember 2022 en ny bærekraftstrategi, hvorav et av målene er å doble utlån til grønne boliger i strategiperioden 2023-2025. Se hele strategien på våre nettsider her Strategi bærekraft | SpareBank 1 Nordmøre. Grønne utlån utgjorde 374 mill. kroner ved starten av 2023 og utgjør 1.257 mill. kroner per 30.09.2025. Hittil i år har grønne utlån vokst med 291 (413) mill. kroner og annualisert vekst i strategiperioden er 118 prosent.

Bankens mål for bedriftsmarked er at grønn portefølje skal økes med 7 prosent årlig i samme strategiperiode. Grønn portefølje for bedriftsmarked defineres som utlån som kvalifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk, som kan finnes på vår nettside Bibliotek for bærekraft | SpareBank 1 Nordmøre. Hittil i år er grønne utlån som kvalifiserer til bankens grønne obligasjonsrammeverk økt med 65 (71) mill. kroner. Annualisert utlånsvekst i strategiperioden er 7 prosent.

Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resultatandeler og utbytter viser et resultat på 98 (95) mill. kroner etter tredje kvartal 2025.

Utvikling i netto verdiendringer knyttet til bankens finansielle eiendeler fremgår av figuren over.

Avkastning knyttet til obligasjonsporteføljen var positiv, annualisert 4,75 (5,49) prosent ved utgangen av kvartalet.

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Gruppen AS er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

SpareBank 1 Gruppen konsern oppnådde etter 3. kvartal et resultat før skatt på 3.958 (1.667) mill. kroner og 3.062 (1.240) mill. kroner etter skatt. Isolert sett i 3. kvartal var det et svært godt forsikringsresultat i Fremtind Holding konsern, SpareBank 1 Forsikring og Kredinor. Annualisert egenkapitalavkastning etter 3. kvartal var 18,2 (10,0) prosent.

Fremtind Holding konsern fikk et resultat per 3. kvartal på 3.492 (1.824) mill. kroner før skatt, noe som er en økning på 1.668 mill. kroner mot tilsvarende periode i fjor. Resultatet etter skatt ble 2.618 (1.418) mill. kroner. Resultat av forsikringstjenester utgjorde 3.112 (1.148) mill. kroner. I fjor var selskapet preget av ekstremværet «Ingunn» tidlig på året. I tillegg skyldes bedring av forsikringsresultatet også nedgang i skadeprosent, som forklares hovedsakelig med økte premieinntekter som følge av fusjonen med Eika Forsikring AS. Netto inntekter fra investeringer ble 1.495 (1.352) mill. kroner. Resultatet er positivt påvirket av løpende renteinntekter på obligasjonene samt positiv avkastning på renteporteføljen. Annualisert (justert for transaksjon Eika Forsikring) egenkapitalavkastning var 34,5 (19,2) prosent.

SpareBank 1 Forsikring leverte etter 3. kvartal et resultat før skatt på 367 (410) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 287 (315) mill. kroner. Resultat av forsikringstjenester utgjorde 151 (231) mill. kroner, en nedgang på 80 mill. kroner. Fraflytt av uførereserver var en del høyere enn i fjor. I tillegg er utbetalt uføreerstatning høyere enn i samme periode i fjor. Netto finansresultat utgjorde 190 (196) mill. kroner hittil i år. Resultatet kommer hovedsakelig fra selskapsporteføljen, samt resultat fra forsikringsporteføljen. Netto finansresultatet på 190 mill. kroner skyldes i hovedsak positiv avkastning i selskapsporteføljen på 215 (196) mill. kroner. Netto inntekter fra investeringer fra denne porteføljen tilfaller selskapet i sin helhet. Resultat av andre inntekter og kostnader ble 25 (-17) mill. kroner hittil i år, en bedring på 42 mill. kroner fra året før. Administrasjonsinntekter grunnet økning i bestand øker, og dette mere enn administrasjonskostnadene. Annualisert egenkapitalavkastning var 7,4 (8,4) prosent.

SpareBank 1 Factoring fikk etter 3. kvartal et resultat før skatt hittil i år på 75 (85) mill. kroner, og 56 (64) mill. kroner etter skatt. Selskapets utlån har hatt en økning på 214,5 mill. kroner eller 8,6 prosent siste 12 måneder. Annualisert egenkapitalavkastning var 11,4 (13,1) prosent.

Kredinor oppnådde etter 3. kvartal et resultat før skatt på 327 (-62) mill. kroner. Inkassoinntekter ble 591 (560) mill. Porteføljene er oppskrevet med 117 (29) mill. kroner hittil i år. I konsernregnskapet til SpareBank 1 Gruppen er Kredinor sitt resultat 59 mill. kroner høyere enn i Kredinors konsernregnskap. Bakgrunnen er at SpareBank 1 Gruppen bruker en annen internrente på porteføljene ved oppkjøpstidspunktet enn Kredinor selv bruker. Dette bidrar til en høyere inntektsføring.

SamSpar-alliansen består av de 8 lokale sparebankene SpareBank 1 Gudbrandsdal, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Helgeland, SpareBank 1 Lom og Skjåk, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Østfold Akershus og SpareBank 1 Sogn og Fjordane. Per 31.12.2024 har bankene en samlet forretningskapital på 312 mrd. kroner og et samlet utlånsvolum på 267 mrd. kroner.

Som deltakere i SamSpar-alliansen inngår bankene i et strategisk samarbeid om finansielle og ikke-finansielle tjenester og produkter, herunder også som deltakere i SpareBank 1-alliansen. Bankene eier i fellesskap SamSpar-selskapene Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 SamSpar AS, der eierbrøken er ulik i de tre felleseide selskapene.

Etter forhandlinger ble det den 9. april 2025 inngått avtale mellom SamSpar-bankene om en reallokering av eierandeler i de felleseide selskapene, der SpareBank 1 Nordmøre kjøper seg opp. Transaksjonen ble gjennomført den 15. april 2025.

Med bakgrunn i dette eier nå SpareBank 1 Nordmøre 12,48 prosent i Samarbeidende Sparebanker AS, 12,61 prosent i SpareBank 1 SamSpar AS og 13,27 prosent i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Dette tilsvarer en indirekte eierandel på 2,43 prosent i SpareBank 1 Gruppen AS og 2,39 prosent i SpareBank 1 Utvikling DA.

Transaksjonene innebærer at SpareBank 1 Nordmøre i sum investerte 136 mill. kroner i de tre SamSpar-virksomhetene. Som en følge av disse transaksjonene ble ren kjernekapitaldekning redusert med om lag 0,3 prosentpoeng i andre kvartal 2025.

I april 2025 kjøpte banken aksjer i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS fra SpareBank 1 Sør-Norge AS, og økte med dette eierandelen fra 11,25 prosent til 13,05 prosent. Transaksjonen medførte en reduksjon i ren kjernekapitaldekning med om lag 0,15 prosentpoeng i andre kvartal 2025.

Sum driftskostnader etter tredje kvartal utgjorde 333 (310) mill. kroner, som er 1,52 (1,50) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Kostnadsøkningen har sammenheng med generell lønns- og prisvekst samt økte investeringer i teknologi.

Lagmannsretten avsa 3. juni 2025 dom i rettsaken mellom SpareBank 1 Utvikling DA og Tietoevry Norway AS. Dommen innebærer en justering av fastprisen bankene i SpareBank 1-alliansen betaler, med om lag 100 mill. kroner i året. SpareBank 1 Nordmøre har i andre kvartal 2025 foretatt avsetning for påløpt kostnad for perioden 2023 til andre kvartal 2025 på vel 7 mill. kroner.

I tredje kvartal ble kostnadsprosent for morbank 39,3 (33,5) prosent, og for konsernet 39,1 (33,0) prosent. Hittil i år er kostnadsprosenten 38,1 (36,6) prosent for morbanken og for konsernet 39,5 (38,7) prosent.

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har mange sysselsatte årsverk. Driftskostnadene i denne virksomheten var 53 (58) mill. kroner. Målet for konsernet er å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Banken viderefører i 2025 lønnsomhetsprogrammet fra 2024, og vil fortsette arbeidet med å utvikle konkrete og prioriterte tiltak med en målsetning om å sikre god lønnsomhet fremover.

Fremtidig tapsnivå simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling i eiendom. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå er i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport 3/2025 for forventet scenario.

Valg av scenarioer og vekting av disse gjennomgås jevnlig i en intern arbeidsgruppe bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i makrobildet. Forutsetningene for nedsidescenarioet er basert på stresstesten til Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2025. Forutsetningene for oppsidescenarioet er en antagelse om fortsatt lav ledighet og en reduksjon i rentenivået mot en langsiktig rente i underkant av 4 prosent.

Ved utgangen av tredje kvartal 2025 vektes normalscenarioet for personmarkedsporteføljen med 80 prosent, nedsidescenarioet med 10 prosent og oppsidescenarioet 10 prosent. Scenariovektingen er uforandret fra forrige kvartal. For bedriftsmarkedsporteføljen ble vektingen endret i første kvartal 2025 til et normalscenario med vekt 75 prosent, nedsidescenariet med vekt 15 prosent, og oppsidescenariet med vekt 10 prosent. Etter tredje kvartal er vektingen justert tilbake til normalnivået med 80 prosent for normalscenarioet, 10 prosent for nedsidescenarioet og 10 prosent for oppsidescenarioet. Tilbakejusteringen er foretatt med bakgrunn i redusert usikkerhet rundt tollsatser og makroforhold, samt at endringer i makroinnstillinger i modellen bedre fanger opp fremtidsvurderingene. Endringen reflekterte usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen fremover.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån inkludert kredittforetak utgjør 0,12 prosent pr. 30.09.2025, etter tredje kvartal 2024 var dette 0,18 prosent. En betydelig del av bokført nedskrivning kan knyttes til noen spesifikke næringslivsengasjement.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,54 prosent pr. 30.09.2025,

etter tredje kvartal 2024 var dette 0,62 prosent.

Likviditetssituasjonen til banken er god. Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde likviditetsreserven 1,5 (1,5) mrd. kroner.

Banken har en tilfredsstillende og diversifisert finansiering.

Samlet obligasjonsgjeld utgjør 6.100 (5.220) mill. kroner.

Kapitaldekningsregelverket fastsetter et minimumskrav til ansvarlig kapital basert på et risikovektet eksponeringsbeløp (RWEA), som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravene under Pilar 1, må banken også oppfylle kravene under Pilar 2 samt samlede bufferkrav.

Som standardmetodebank benytter vi sjablongbaserte metoder for beregning av kapitalkrav. Med ikrafttredelsen av CRR3 i Norge fra 1. april 2025, er det innført en ny og mer risikodifferensiert standardmetode for kredittrisiko. Dette innebærer blant annet lavere risikovekter for boliglån med lav belåningsgrad, og bidrar til mer proporsjonale kapitalkrav for mindre og mellomstore banker. CRR3 er innarbeidet i bankens rapportering per 2. kvartal 2025.

Fra og med 3. kvartal 2025 er det innført det nytt IRB-gulv som har fått effekt på bankens overførte portefølje til SpareBank 1 Boligkreditt. Effekten ga en reduksjon i forholdsmessig konsolidert kapitaldekning innenfor intervallet på 50-60 basispunkter som tidligere er meldt.