Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig utvikling av regionen. Vårt mål er at hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i vår virksomhet. Dette gjelder både måten vi driver konsernet på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter.
FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid og av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid.
SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål. Vi ønsker å forsterke vår positive påvirkning og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.
Konsernet ønsker å bruke våre samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig.
Vi ønsker å gjøre dette arbeidet gjennom involvering av kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til løsninger for fremtiden.
Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kompetanse og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.
Definisjoner som er ofte brukt i kapittelet:
ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.
CSRD: Corporate Sustainability Reporting Directive. Et EU-direktiv som styrker kravene til bærekraftsrapportering for europeiske selskaper, inkludert større norske selskaper gjennom EØS-avtalen.
GRI: Global Reporting Initiative. Frivillig rapporteringsstandard på bærekraft.
TCFD: Task Force on Climate-related Financial Disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.
Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.
Drivkrefter for utvikling
Drivkrefter kommer både fra internt i konsernet, fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, leverandører og kapitalmarkedene. For at SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter en viktig del av vårt arbeid. Konsernet fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til bankens bærekraftsrapportering.
Initiativ vi støtter
FNs bærekraftsmål- hva kan vi påvirke som bank?
FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene.
I vår strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål som vi mener er spesielt relevant for vår virksomhet og vår påvirkning. Banken har gjennom sin virksomhet mulighet til å påvirke bærekraftsmål i positiv retning eller redusere negativ påvirkning.
Rammeverk vi følger
Global Reporting Initiative (GRI)
SpareBank 1 Nordmøre rapporterer i henhold til GRI standard. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering og er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten. Årsrapport for 2025 er oppdatert i henhold til GRI-standard Foundation 2021.
Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD)
Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen, blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2 samt å vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen.
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Vi beregner finansierte utslipp basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i sin utlånsportefølje.
Prioritering av bærekraftsarbeid – Dobbel vesentlighetsanalyse
I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal virksomheter gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å finne hvilke temaer som er relevante å jobbe med og rapportere på. Som et ledd i forberedelsene til CSRD gjennomførte SpareBank 1 Nordmøre en slik analyse høsten 2024. Analysen er gjennomført på konsernnivå – det vil si at analysen omfatter både banken og regnskapshuset SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner AS, heretter omtalt som Økonomipartner. I etterkant av gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse kom EU med sin Omnibus-pakke, som innebærer vesentlig lettelser i bærekraftsrapportering. SpareBank 1 Nordmøre følger tett behandlingen av Omnibus-pakken, for å vurdere hva som blir de endelige kravene for oss, og hva som blir markedspraksis. Vi mener uansett at dobbel vesentlighetsanalyse gir et godt grunnlag for å prioritere i bærekraftsarbeidet.
Dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner:
Vesentlig påvirkning: hvordan konsernet påvirker klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring
Finansiell vesentlighet: hvordan eksterne forhold som klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring påvirker vårt konsern. Her vurderes hvordan både risikoer og muligheter knyttet til bærekraftstemaer påvirker virksomhetens kontantstrøm, resultat, tilgang på kapital og øvrige finansielle prestasjoner.
For de valgte vesentlige temaene skal det etableres mål, indikatorer, tiltak og planer samt tilhørende policyer. Selv om vi inkluderer oppdatert vesentlighetsanalyse i årsrapporten er det en del arbeid som gjenstår for å tette gapene mellom kravene og det vi har på plass.
Prosess for vesentlighetsanalyse
Vår prosess for vesentlighetsanalyse kan deles inn i fire steg, og er basert på EFRAGs veiledning til vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD.
Steg 1: Forstå kontekst og vår verdikjede
Første del handler om å forstå konsernets kontekst og våre interessenter. Målet med dette steget er å kartlegge relevante interessenter og vår verdikjede.
Interessenter er nøye kartlagt i tidligere årsrapporter for SpareBank 1 Nordmøre gjennom GRI-rapportering. Vi har benyttet dette som utgangspunkt for vår vesentlighetsanalyse, og har ikke kartlagt nye vesentlige interessenter gjennom 2025.
Se figur tidligere i kapittelet for en illustrasjon av våre interessenter.
For å videre identifisere konsernets vesentlige temaer har vi kartlagt vår verdikjede. Dette fordi en vesentlig påvirkning, risiko eller mulighet typisk kan oppstå på en spesifikk plass i vår verdikjede. Noen eksempler er risiko for brudd på menneskerettigheter hos leverandører, eller utslipp knyttet til et byggeprosjekt vi finansierer.
Konsernets verdikjede er basert på innspill fra alle forretningsområder i banken, samt representanter fra Økonomipartner. Basert på innspill har konsernet satt opp følgende verdikjede:
Leverandører - sentrale ressurser SpareBank 1 Utvikling
SpareBank 1 Forvaltning og Odin
SpareBank 1 SamSpar
Fremtind
SpareBank 1 Forsikring
SpareBank 1 Finans
Eiendomsmegler 1
BankID Norge
SpareBank 1 Kreditt
Vps, SpareBank 1 Markets og Euronext
Mastercard Payment Service
Øvrige sentrale IT-systemer
SB1 Næringskreditt og boligkreditt
TietoEvry
Lokale leverandører
Finansinsistusjoner som gir oss funding
Egen virksomhet - sentrale ressurser Medarbeidere
Kontor og bygg
Fysisk distribusjon (kontornett)
Digital distribusjon (nettbank)
Støttefunksjoner, blant annet økonomisk kriminalitet, kredittstøtte, økonomifunksjon, risiko og compliance (andrelinje-funksjon), marked, HR, forretningsutvikling
Vår konsesjon
Interne systemer
Sikkerhet (IRT, informasjonssikkerhet)
Tillitsvalgte
Kunder og gavemottakere/sponsorater og eiere - sentrale ressurser Lag, foreninger og aktiviteter vi støtter
Finansieringsprodukter (lån og leasing)
Rådgivere PM
Kunder PM
Rådgivere BM
Kunder BM
Fagpesialister
Eiere
Forsikringsprodukter
Spareprodukter, herunder fond og kontoer
Leverandører - sentrale aktiviteter Tilgang på system, som gjør at vi kan levere verdi til kunder, feks digitalbank
Produkter vi kan videreformidle til kunder
Lokale innkjøp
Finansiering/funding
Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Forretningsutvikling Virksomhetsstyring Virksomhetskontroll Markedsføring Drift av bankens eiendommer
Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret
Kunder og gavemottakere/sponsorater - sentrale aktiviteter Gaveaktivitet
Sponsoraktivitet
Finansieringstjenester, feks lån
Forsikringstjenester
Sparing og plassering
Betalingstjenester
Rådgivning
Aktiv utbyttepolitikk
Skape møteplasser
Bidra til næringsutvikling
Leverandører - sentrale ressurser Systemleverandører ERP system
Iteam/ IT-plattform
IT-utstyr
Lokale leverandører
Egen virksomhet - sentrale ressurser Medarbeidere
Leide kontorer
Støttefunksjoner, feks. kvalitetsarbeid, håndtere
Konsesjon/godkjenning fra Finanstilsynet/Regnskap Norge
Kunder og gavemottakere/sponsorater og eiere - sentrale ressurser Regnskapskunder
Lønnskunder
Regnskapsavdeling
Lønnsavdeling
Leverandører - sentrale aktiviteter Tilgang på regnskap, faktura, lønn og
HR-systemer
Lokale innkjøp
Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Leie av kontorer
Virksomhetsstyring
Virksomhetskontroll
Databehandling
Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret
Neste steg handler om å identifisere alle (eller mange) potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter.
Påvirkninger handler om hvordan vi som konsern påvirker ulike ESG-temaer (innsiden-ut perspektiv). Det kan for eksempel være hvordan vi påvirker klima og miljø gjennom våre utlån, eller forretningsetikk gjennom våre regnskapstjenester.
Risikoer og muligheter er hvordan ulike ESG-temaer påvirker konsernet finansielt (utsiden-inn perspektivet). For eksempel hvordan risiko for økonomisk kriminalitet påvirker konsernet finansielt ved høyere kostnader og større tap.
Bildet nedenfor er en illustrasjon av de to områdene for vesentlighet. Ofte vil et tema som konsernet påvirker også utgjøre en finansiell risiko eller mulighet (dobbel vesentlighet).
For å identifisere dette har vi gjennomført en workshop med ansatte fra alle bankens forretningsområder, samt ledelse fra Økonomipartner. De ansatte har også god kjennskap til de viktigste interessentene for konsernet og kunne gi viktig innsikt i hva som er viktig for de ulike interessentene.
Deltakerne i workshopen fikk ansvar for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor alle temaene (ESG) i rapporteringsrammeverket innenfor sitt forretningsområde samt plassere disse riktig i vår verdikjede. Dette for å sikre at vi identifiserer relevante faktorer for alle leddene i verdikjeden (både leverandører, egen virksomhet og mot kunder/gavemottakere).
Steg 3: Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Steg 3 innebærer å vurdere alle påvirkningene, risikoene og mulighetene som har blitt kartlagt i prosessen. Målet med dette steget er å vurdere hvor stor påvirkningen, risikoen eller muligheten er.
Vurdering av påvirkninger
For påvirkninger vil disse vurderes noe ulikt om dette er en faktisk påvirkning eller en potensiell påvirkning. Tabellen nedenfor gir et overblikk over hva som skal vurderes.
Faktisk påvirkning
Potensiell påvirkning
Negativ
Skala x Omfang x Uopprettelighet
Skala x Omfang x Uopprettelighet x Sannsynlighet
Positiv
Skala x Omfang
Skala x Omfang x Sannsynlighet
Tabellen nedenfor viser hvordan vi har vurdert de ulike faktorene
SKALA
Hvor alvorlig/fordelaktig er påvirkningen?
OMFANG
Hvor utbredt er påvirkningen?
UOPPRETTELIGHET
Kan det korrigeres eller er det påført uopprettelig skade?
SANNSYNLIGHET
Hvor sannsynlig er det at påvirkningen skjer?
5 – Absolutt, svært alvorlig/fordelaktig
5 – Total.
Svært mange mennesker
5- Ikke reverserbart
5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig
4 – Høy, alvorlig/fordelaktig
4 – Utbredt (verdikjede)
Mange mennesker
4 – Svært alvorlig eller behov for langvarige tiltak. Reversibelt med stor innsats og eller etter lang tid
4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år
3 – Medium
3 – Medium
Medium antall mennesker
3 – Vanskelig eller behov for tiltak i et mellomlangt perspektiv
3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år
2 – Lav
2 – Konsentrert (konsernet)
Mindre gruppe mennesker
2 – Kan korrigeres med innsats (tid og kostnad)
2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år
1 – Minimal
1 – Begrenset
Svært få mennesker
1 – Relativt enkelt/kortsiktig
1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år
Skala forteller hvor stor eller alvorlig påvirkningen er på mennesker eller miljøet. Ved positiv påvirkningen forteller skala hvor gunstig den positive effekten av påvirkningen er.
Omfang forteller hvor utbredt de negative eller positive virkningene er. Ved miljøpåvirkninger kan omfanget forstås som omfanget av miljøskader eller geografisk omkrets. Ved påvirkning på mennesker kan omfanget forstås som antall personer som er negativt eller positivt påvirket.
Uopprettelighet forteller hvorvidt det er mulig å reversere eller motvirke skaden. Dette skal kun vurderes for negative påvirkninger.
Sannsynlighet forteller hvor stor sannsynlighet det er for at påvirkningen inntreffer. Dette skal vurderes for potensielle påvirkninger. Merk at dersom det er snakk om brudd på menneskerettigheter vil konsekvens vektlegges mer enn sannsynligheten.
Vurdering av risikoer og muligheter
For risikoer og muligheter skal vi vurdere den finansielle effekten av ulike bærekraftstemaer, for eksempel hvordan en bærekraftsrisiko kan gi høyere tap eller en mulighet kan gi høyere inntekter. I mange tilfeller vil dette også være relatert til negativt eller positivt omdømme som igjen påvirker oss finansielt.
Vurdering av risiko og mulighet
Risiko
Finansiell konsekvens x Sannsynlighet
Mulighet
Finansiell konsekvens x Sannsynlighet
Vi har benyttet følgende skala for å vurdere finansiell konsekvens og sannsynlighet:
Finansiell konsekvens
SANNSYNLIGHET
Hvor sannsynlig er det at risikoen/muligheten skjer?
5 – Svært høy/kritisk
5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig
4 – Høy/signifikant
4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år
3 – Middels
3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år
2 – Lav
2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år
1 – Ubetydelig
1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år
Steg 4: Beslutte vesentlige temaer
Etter at vi har vurdert alle faktorer har vi satt en terskelverdi for hva vi mener utgjør et vesentlig bærekraftstema. Alle faktorene har fått en score på mellom 1 til 5 totalt, hvorav 5 er det høyeste og 1 det laveste.
Vi setter terskelverdier til følgende:
Fra verdi
Til verdi
Lav vesentlighet
0,00
1,99
Medium vesentlighet
2,00
3,99
Høy vesentlighet
4,00
5,00
Basert på vurderingen er følgende tema vesentlig:
E1 Klimaendringer
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Utslipp knyttet til utlån Finansierte utslipp, både innenfor personmarked og bedriftsmarked
Banken
Faktisk negativ påvirkning
⚫️
⚫️
Overgangsrisiko knyttet til eiendom
Overgangsrisiko knyttet til omstilling av våre bedrifts-kunder innenfor eiendom. Gjelder re-utleie eiendom og energiomstilling eiendom. Strengere regulering med energidirektiv fra EU.
Banken
Risiko
⚫️
⚫️
Rådgivning knyttet til energisparing ved renovering (PM)
Potensiell positiv påvirkning knyttet til renovering av bygg og energisparing for personmarked.
Banken
Potensiell positiv påvirkning og mulighet
⚫️
⚫️
Digitalisering av regnskapsprosesser
Mulighet ved å bidra til digitalisering av regnskapsprosesser.
Økonomipartner
Mulighet
⚫️
⚫️
S1 Egne ansatte - Sosiale forhold
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Ansattes helse og jobb-fritid-balanse Både en negativ påvirkning og en risiko knyttet til ansattes helse og jobb-fritid-balanse grunnet høyt arbeidspress.
Økonomipartner
Negativ påvirkning, risiko
⚫️
⚫️
Tilpasset (riktig) kompetanse for fremtiden Risko for at man ikke har riktig kompetanse for fremtiden. Gjelder for å kunne levere på digitalisering og økt konkurranse.
Økonomipartner
Risiko
⚫️
⚫️
S2 Ansatte i verdikjeden (kunder)
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Ivaretakelse av arbeidsgiveransvar hos kunder Faktisk positiv påvirkning på ansatte hos kunder; at det kommer på plass arbeidsavtaler, andre lovpålagte ordning (refusjoner, pensjon og forsikring). Påvirkningen skjer i møte med kunder.
Økonomipartner
Positiv påvirkning, mulighet
⚫️
⚫️
S3 Lokalsamfunn
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner Bidrag til våre lokalsamfunn gjennom vårt samfunnsengasjement. Bidrar til at flere blir inkludert i lokale aktiviteter, for eksempel barn og unge. Samt tiltak som gatelag, byttehelg, skibanken. Jobber for at "alle skal med" i lokale aktiviteter. bidrar til aktivitet, møteplasser, attraktive lokalsamfunn.
Banken
Positiv påvirkning, mulighet
⚫️
⚫️
Bidrag til lokale arbeidsplasser Potensiell positiv påvirkning ved at våre utlån bidrar til lokale arbeidsplasser. I tillegg til andre aktiviteter som møteplasser og grundersatsing.
Banken
Positiv påvirkning, mulighet
⚫️
⚫️
S4 Kunder
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Svindel hos kunder
Faktisk negativ påvirkning - kunder blir svindlet. Stort ansvar på oss som bank for å sikre at kunder har god informasjon og ikke går på svindelforsøk
Banken
Negativ påvirkning, risiko
⚫️
⚫️
Risiko for at Økonomipartner blir benyttet til svindel
Risko for at vi som regnskapsfører blir brukt for å svindle kunder.
Økonomipartner
Risiko
⚫️
⚫️
G1 Forretningsetikk/virksomhetsstyring
Hvor i verdikjeden?
Tidshorisont
Selskap
Type
Oppstrøms (leverandører)
Egen virksomhet
Nedstrøms (kunder)
Kort sikt
Middels sikt
Lang sikt
Hvitvasking bedriftsmarked og personmarked Risiko for at kunder hvitvasker penger, både BM og PM. Det gjelder hendelser og forsøk knyttet til hvitvasking av midler som kommer fra kriminalitet.
Banken
Negativ påvirkning, Risiko
⚫️
⚫️
Forretningsetikk kunders virksomhet Faktisk positiv påvirkning på forretningsetikk i våre kunders virksomhet. Legge til rette for god forretningsskikk, lovpålagte oppgaver, ikke operere i gråsoner
Økonomipartner
Positiv påvirkning, mulighet
⚫️
⚫️
Vesentlige temaer innen bærekraft
Ansvarlige utlån bedriftsmarked
Hvorfor er temaet vesentlig for banken?
Det er gjennom våre utlån vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om disse problemstillingene.
Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste utfordringer og muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg.
Hva har vi fått til i 2025? Noen av våre prioriteringer i året som har gått:
Grønne låneprodukter for bedriftsmarked Første halvår 2025 lanserte vi oppdaterte grønne lån for bedriftsmarkedet, og dette har også vært fokus gjennom 2025. Dette er låneprodukter som gir bedre vilkår til kunder som kan dokumentere at de er særlig bærekraftige i tråd med EUs Taksonomi, eller gjennomfører relevante tiltak. Vi har siden 2023 hatt grønne lån til eiendom og energitiltak, men nå har vi også dette for flere bransjer, blant annet landbruk. Gjennom disse lånene ønsker vi å øke den positive påvirkningen vi har, samt redusere vår overgangsrisiko.
Økning i grønn portefølje bedriftsmarked Vi måler kvartalsvis økning i grønn portefølje bedriftsmarked, og har et strategisk mål om 7 prosent økning årlig for denne porteføljen. Dette er utlån som klassifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk (Green Bond Framework).
Per 31.12.2024 var grønn portefølje bedriftsmarked avrundet til 1.283 mill. kroner. Dette har økt til 1.333 mill. kroner per 31.12.2025, hvilket tilsvarer en økning på 3,9 prosent. Økningen er i kategorien grønne næringsbygg og ren transport. Kategorien fiskeri og havbruk er imidlertid noe lavere enn samme tidspunkt i fjor.
Grønn portefølje bedriftsmarked, mill. Kroner.
Modul til kredittvurderinger
Siden 2023 har vi benyttet en bransjespesifikk ESG-modul for vurdering av ESG-risikoen for våre utlånskunder. ESG-modulen er benyttet for alle engasjement over 5 mill. kroner, og lagt ved kredittsaken. Modulen er et verktøy for oss for å kartlegge våre kunders risiko, og et dialogverktøy som kan brukes sammen med kunden. Vi har gjennomført i overkant av 500 vurderinger i modulen. Modulen har i 2025 blitt forbedret med en egen SMB-versjon (versjon for små og mellomstore bedrifter).
Arbeid med kompetanse
Vi har i 2025 jobbet videre med kompetanse ESG for våre rådgivere. Hovedtema i 2025 har vært eiendom, og tiltak innenfor eiendomsbransjen, samt landbruk. Det har i tillegg vært tema på webinarer som er utarbeidet i SpareBank 1-alliansen, samt vært del av obligatoriske e-læringskurs, samt tema på bransjesamlinger.
Strategiske mål for området For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:
Mål nr.
Mål 2023-2025
Status 2025
Tiltak (ikke uttømmende)
1
Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko.
Varierende kompetanse. Startet på et læringsløp som skal øke rådgivernes kompetanse på området.
Læringsløp.
2
Øke våre utlån som kvalifiserer til Grønt obligasjonsrammeverk og/eller EUs taksonomi med 7 % årlig.
3,9 prosent økning i 2025.
Dialog med kundene, finne gode prosjekter, tilby gunstigere betingelser.
3
ESG-vurdering av alle engasjement over 5 mill. kroner.
Tatt i bruk generell ESG-modul for alle større engasjement.
Videre arbeid med kompetanse på ESG-vurderinger.
4
Redusere våre utslipp i porteføljen i henhold til Parisavtalen, mot nullutslipp i 2050.
Se vedlegg til bærekraftsrapportering for beregning av våre utslipp på bedriftsmarkedsportefølje.
Ha dialog med våre kunder om redusering av utslipp.
Ansvarlige utlån personmarked
Hvorfor er temaet vesentlig for banken?
En stor del av de globale klimautslippene kommer fra privat forbruk. I møte med kundene vil vi derfor bidra til bevisste og bærekraftige valg gjennom god veiledning og relevant produktinformasjon. Vi skal fremme bærekraftige løsninger der det er naturlig, tilby produkter med sosial profil – særlig for unge i etableringsfasen – og sikre tilgjengelighet også for ikke-digitale kunder i tråd med bransjenormen for finansiell inkludering.
Hva har vi fått til i 2025? Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:
Tilby produkter med sosial profil
Et viktig mål for oss er å tilby produkter med sosial profil. Vi ønsker å motivere til bolyst og til at det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter med sosiale profil:
Boliglån for unge (BLU)
Førstehjemslån
LO Favør boliglån for unge
LO Favør førstehjemslån
Per 31.12.2025 har vi totalt 3.130 mill. kroner i utlån med sosial profil, hvilket utgjør 21,9 prosent av våre totale utlån (eks. overført til boligkreditt) i personmarkedet.
Tiltak for å heve rådgivers kompetanse Vi har gjennomført tiltak for å heve våre rådgiveres kompetanse på bærekraft. Dette har vært tema på personmarkedssamling i september. Tema her har vært EUs boligbygningsdirektiv, bærekraftig rådgivning og våre grønne produkter. I tillegg har bærekraft vært del av den obligatoriske oppdateringen for alle autoriserte finansielle rådgivere.
Økning i grønne boliglån og byggelån
Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011), eller energikarakter A, B eller C hvis de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsvarende gjelder dette byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B.
Per 31.12.2025 er våre utlån til grønne boliger totalt 1.262 mill. kroner og utgjør 8,8 prosent av våre utlån på personmarked (eks. overført til boligkreditt). Produktene ble lansert på slutten av 2021 og banken har hatt stort fokus på området. Tilsvarende tall for utgangen av 2024 var 1.057 mill. kroner. Vårt strategiske mål var en dobling fra 2022 til 2025, dette tilsvarer utlån til grønne boliger på 748 mill. kroner ved utgangen av 2025.
Se mer informasjon i våre vedlegg til bærekraftsrapporten.
Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil kr. 250.000.
Strategiske mål for området
For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:
Mål nr.
Status 2025
Tiltak (ikke uttømmende)
1
Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko.
Varierende kompetanse. Tema på personmarked-samling og oppdatering gjennom autorisasjonsordning.
Gjennomføre ytterligere kompetansehevende tiltak.
2
Frem til 2025 skal våre utlån til grønne boliger dobles målt mot 2022-nivå.
Per 31.12. er 1 262 millioner kroner utlånt til grønne boliger.
Promotere grønne produkter, motivere til tiltak hos våre kunder.
3
Tilby produkter med sosial profil.
Tilbyr dette allerede i dag.
Vurdere andre produkter med sosial profil, gjøre produktene godt kjent for rådgivere og kunder.
4
Sikre god finansiell inkludering gjennom tydelig informasjon til kunder og/eller pårørende og åpne kontorer.
God på dette i dag, gjennomført flere tiltak for å ivareta dette.
Vurdere andre tiltak som sikrer god finansiell inkludering.
Våre medarbeidere
Hvorfor er temaet vesentlig for banken? Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs. Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.
Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er redegjort for i dette temaet.
Hva har vi fått til i 2025?
Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for samarbeid med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.
Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 prosent.
Mål: Minst 97 % nærvær.
Mål
Resultat 2025
Måloppnåelse
Tilstedeværelse
97,0 %
94,4 %
Ikke oppnådd
Gjennom hele 2025 er det gjennomført kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Hensikten er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet gir en god støtte i vårt arbeid med å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Banken har en rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert trakassering, mobbing, seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og situasjoner der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før de videresendes til de som skal håndtere dem videre. Banken har både en intern og en ekstern varslingskanal.
Den eksterne kanalen er en sikker elektronisk løsning som driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.
Likestilling
SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning.
Det ble også i 2025 satt av midler til denne potten.
GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå:
2024
2025
Kunderådgiver
103 %
104%
Rådgiver personmarked
95 %
89%
Rådgiver bedriftsmarked
87 %
92%
Stab/støtte
94 %
98%
Teamleder
100 %
86%
Mellomleder
89 %
88%
Konsernledelse
81 %
81%
Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er en god kjønnsfordeling, se oversikt i grafer.
Opplæring og utvikling av våre medarbeidere
Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.
Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer/policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.
Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.
Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS).
Strategiske mål for området
Mål nr.
Mål
Status 2025
Tiltak (ikke uttømmende)
1
Kjønnsbalanse på ledernivåer.
45 % menn og 55 % kvinner på nivå 3. Samlet i selskapet (nivå 1 – 3) er det 53 % menn og 47 % kvinner.
Kontinuerlig arbeid ved rekruttering og utvikling av medarbeidere.
2
Minst 97 % nærvær.
Noe lavere enn målet.
Kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og oppfølging.
3
Ha en god oversikt over kompetansekrav som kreves av våre medarbeidere på bærekraft.
I gang med å definere kompetansekrav.
Fortsette arbeidet med å kartlegge krav til kompetanse for å etablere læringsløp.
Vi har i tillegg definert delmål som skal bidra til at vi når disse målene:
Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger
Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær
Avdekke kompetansegap og gjennomføre tiltak for å heve kompetanse innen teknologi, fag og bærekraft
Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet
GRI 401-1
Nyansettelser og turnover
a. 1
Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder
13
4 stk under 30
8 stk 30 – 50
1 over 50
a. 2
Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret
6
a. 3
Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret
7
a. 4
Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region
12 i Møre og Romsdal
1 i Trøndelag
b. 1
Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under rapporteringsåret fordelt på alder
8 (5 pensjonister)
0 stk under 30
4 stk 30 – 50
4 stk over 50
b. 2
Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret
3 (2 pensjonister)
b. 3
Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret
5 (3 pensjonister)
b. 4
Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region
8 i Møre og Romsdal
GRI 401-3
Foreldrepermisjon
a. 1
Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon
Alle
a. 2
Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon
Alle
b. 1
Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon
3
b. 2
Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon
1
c. 1
Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon
0
c. 2
Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon
0
d. 1
Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon
0
d. 2
Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter
0
e. 1
Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon
Ikke aktuelt
e. 2
Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon
Ikke aktuelt
e. 3
Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon
100 %
e. 4
Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon
100 %
Arbeid mot økonomisk kriminalitet
Hvorfor er temaet vesentlig for banken?
Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet og hindre at banken blir brukt eller forsøkt brukt som ledd i hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd er viktig, både for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder, bruken av våre produkter og tjenester og omfanget av kundeforholdet. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak.
Vi gjennomfører kundekontroller, rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Arbeidet knyttes også opp mot bærekraftsmål 8.
Bankens arbeid innenfor antihvitvask-området i 2025
Kriminalitetsbildet er stadig i utvikling og SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å være best mulig rustet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Vi har i løpet av de siste 3 årene fått på plass et meget sterkt team som jobber dedikert i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd, og dette har høyt fokus i bankens virksomhet. Det ble ved årlig oppdatering av bankens styrende dokumenter innenfor området gjort et omfattende arbeid for bedre identifisere og vurdere risikoer banken er utsatt for.
Vår risikovurdering er utarbeidet med bred involvering av bankens ansatte, og ble behandlet av styret mot slutten av året. Risikovurderingen legger grunnlaget for prioritering av tiltak, internkontroller og risikobasert oppfølging av kundene.
Svindel
Svindel har over tid blitt et stort samfunnsproblem, der folk i alle aldre kan bli utsatt for digitale svindelforsøk av stadig mer avansert form. Banken jobber kontinuerlig for å utvikle både systemer og kompetanse internt for å hindre/redusere risikoen for svindel. Som en del av dette jobber vi også aktivt med informasjon og forebyggende tiltak i lokalsamfunnet, ved f.eks. deltakelse i møter og på arrangement.
Det har vært merkbar økende aktivitet på området de siste par årene. Ny teknologi bidrar til at svindelmetodene blir mer «troverdig» og avansert, og dessverre tyder det på en fortsatt økning i denne type aktivitet. Phishing via sms, mail og falske lenker, samt vhishing over telefon er fortsatt en utbredt svindelform. Ved siden av dette ser vi en stor økning i mennesker som utsatt for investerings- og kjærlighetssvindel i sammenheng med sosial manipulasjon.
Banken erfarer at svindlere tar kontakt med mennesker via flere kanaler enn bare epost og sms, samt at bedrageriforsøkene er mer målrettede. I dialog med svindlere oppgir kunder dessverre personlig informasjon som passord til sin BankID og kortinformasjon som kan føre til økonomiske tap både for kunder og banken. Kommende trender er at kunstig intelligens og QR-kode for phishing (quishing) er i oppsving. Det er kunder i alle aldre som blir utsatt for svindelforsøk, og det må skapes enda høyere bevissthet ved at alle blir flinke til å stoppe opp, tenke og sjekke.
Etter vår vurdering har vi gode rutiner for mottak og behandling av svindelsaker, samt tiltak for å forebygge svindel. Gjennom året har vi klart å få tilbakeført flere større beløp etter at våre kunder er utsatt for svindelforsøk.
Opplæring
Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd:
«Det må sikres at styret, ansatte og andre som utfører oppdrag for konsernet gjennomfører tilstrekkelig opplæring». Vi har et omfattende opplegg for digital opplæring, for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap.
Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere kompetansen i hele organisasjonen for å være best mulig rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket og svindelområdet, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. Kompetanseheving var et prioritert område i 2025. Alle ansatte gjennomførte tilpasset opplæring gjennom en kombinasjon av digitale e‑læringsmoduler og fysiske samlinger. Dette bidro til å styrke risikoforståelsen og opprettholde et høyt bevissthetsnivå i organisasjonen.
Strategiske mål for området
Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet. Vi jobber også kontinuerlig med å forankre antihvitvaskarbeidet i hele organisasjonen, og skape en “kultur” og forståelse for at dette er et meget viktig arbeid i hele banken. Målet med arbeidet er å sikre at banken til enhver tid har en risikobasert og effektiv tilnærming for å beskytte kunder, banken og samfunnet.
Vi har definert noen spesifikke delmål for perioden 2023-2025:
Mål nr.
Mål
Status 2025
Tiltak (ikke uttømmende)
1
Gjennomføre løpende antihvitvask-opplæring for alle medarbeidere.
Styret og alle medarbeidere i banken har gjennomført relevant opplæring.
Detaljert opplæringsplan.
2
Ta i bruk ESG-modul til kjenn din kunde-prosessen for større bedriftsmarkedsengasjement.
Ikke igangsatt.
Ta i bruk modul eller annen teknologi.
3
Ta i bruk ny teknologi for å effektivisere kjenn din kunde (KYC)-prosess.
Er i gang med et nytt verktøy.
Ta i bruk nye digitale verktøy.
4
Bruke våre kanaler til å gi våre kunder kompetanse på å avdekke svindelforsøk.
Banken har gjennom 2025 deltatt på ulike arrangement for å snakke om forebygging av svindel. Videre bruker vi egne kanaler, sosiale medier for å belyse tema.