Årsrapport 2025Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap

2025 har vært et år preget av økonomisk normalisering etter flere år med høy inflasjon, renteoppgang og betydelig usikkerhet i det makroøkonomiske bildet. For SpareBank 1 Nordmøre har personmarkedet fortsatt å spille en sentral rolle i bankens samlede verdiskaping, med solid vekst, forbedret kundetilfredshet og økt etterspørsel etter helhetlige finansielle tjenester. Vårt hovedfokus har vært å levere trygghet, relevans og gode kundeopplevelser til eksisterende og nye personkunder.

Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring, kombinert med bransje- og lokalkunnskap er vår styrke.

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 540 mill. kroner i 2025. Dette gir en vekst på 6,1 % (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt). Pr. 31.12.2025 var samlede utlån til bedriftsmarkedet (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt) 9.481 mill. kroner. Den samlede utlånsveksten til bedriftsmarkedet i Norge var 2,9 prosent i 2025 (kilde SSB: K2, ikke finansielle foretak).

Finansiering gjennom leasingavtaler viser en økning fra 2024 til 2025. Det ble inngått nye leasingavtaler for 222 mill. kroner i 2025 mot 185 mill. kroner i 2024.

Innskuddene fra bedriftsmarkedet og det offentlige utgjorde 4.675 mill. kroner pr 31.12.2025, noe som er en økning i innskuddsvolum på 5,4 prosent eller 241 mill. kroner. Økning fra offentlige kunder var 86 mill. kroner, og økning fra øvrige bedriftskunder var 155 mill. kroner.

Også i 2025 har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter innen skadeforsikring og pensjon. Vår skadeforsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med 19,9 prosent til 57,8 mill. kroner og den årlige premieinnbetalingen innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte med 23,0 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre sin analyse «Markedstemp» som ble gjennomført i oktober 2025, viste fortsatt store variasjon mellom de ulike næringene i Møre og Romsdal. Eksportnæringer som havbruk, fiskeri og oljeservice har hatt god drahjelp av svak kronekurs, mens bygg og anlegg har vært påvirket negativt av både økte byggekostnader og et relativ høyt rentenivå. Innenfor bygg og anlegg er det spesielt boligbygging som preges av svært lav etterspørsel.

Regnskapsanalyse (regnskapstall for 2024) er en del av analysen, og tar for seg alle aksjeselskap med omsetning over 1 mill. kroner i fylket. I sum viser analysen en relativ svak omsetningsvekst på 3,0 prosent i 2024, mot 4,6 prosent i 2023 og hele 13,5 prosent i 2022.

Variasjonen mellom næringene gjenspeiler seg også i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse (4/2025 fra 18.12.2025).

• Boliginvesteringene ventes å ta seg opp fra 2026, men ikke like mye som ble anslått i den foregående pengepolitiske rapport. Boliginvesteringene falt med om lag 30 prosent fra starten av 2022 og frem til utgangen av 2024, men tok seg noe opp gjennom 2025. Bygg- og anleggsbedriftene i det regionale nettverk venter nedgang i aktiviteten de nærmeste kvartalene.
• Investeringene i olje- og gassnæringen har økt mye de to siste årene som følge av oljeskattepakken og høye priser på olje og gass. Fra 2026 anslås det at investeringene vil avta og falle de neste tre årene. Hovedsakelig kommer dette av at pågående utbygginger vil falle fra rundt 110 milliarder kroner i 2025 til nær null i 2028. Flere oljeselskap har annonsert igangsetting av mange prosjekter framover, men trolig vil ikke disse prosjektene kompensere fullt ut for nedgangen i pågående utbyggingsprosjekt.
• Eksporten fra fastlandsbedriftene har økt markert siden 2021. Veksten har i stor grad vært drevet av svekkelsen av kronekursen frem mot sommeren 2023, noe som blant annet har medført økt turisme og vært høy aktivitet i oppdrettsnæringen.
• Bedriftene i Regionalt nettverk ser for seg at omsetningen av varige konsumgoder vil øke videre. En del bedrifter både innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene peker på at økt kjøpekraft vil bidra til videre oppgang i etterspørselen fra husholdningene

NHO sin bransjeforening Boligprodusentene har publisert tall for nye boliger i 2025. Disse viser at etterspørselen etter nye boliger var på et historisk lavt nivå i 2024, men har bedret seg noe gjennom 2025. Totalt antall igangsatte nye boliger i 2025 er 15.542 boenheter, som er 12 prosent over 2024, men 44 prosent under beregnet boligbehov på 27.765 enheter. Trenden i disse tallene er også representativ for Møre & Romsdal og Trøndelag, men viser en noe lavere vekst fra 2024 til 2025.

Investeringsanslagene fra SSB i 4. kvartal 2025 i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass for 2025 er 275 milliarder kroner. Anslaget for investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass for 2025 indikerer en nominell vekst på hele 7,3 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2024. Investeringsanslagene for 2026 er oppgitt til om lag 249 milliarder kroner, noe som i så fall vil gi en nedgang på 9,5%. I historisk sammenheng har oljeprisen holdt seg relativt stabil gjennom 2025, med priser som har variert mellom 60 og 80 USD/fat (Brent Spot). Trenden gjennom året er derimot synkende med en start på året rundt 80 USD/fat og slutt på rundt 60 USD/fat. Gjennomsnittlig oljepris (Brent Crude Oil) i 2025 ble 68 USD/fat mot 81 USD/fat året før. Gjennom å utnytte opparbeidet erfaring og teknologi fra olje og gass har næringen hatt en positiv forventning til første konsesjonsrunde innen havbunnsmineraler. Utlysning av denne konsesjonsrunden ble først satt på vent i 2024 og 2025 og etter forhandlingene i Stortinget om statsbudsjettet for 2026 har dagens regjering besluttet å ikke lyse ut første konsesjonsrunde i denne stortingsperioden (2025-2029).

Norsk sjømat hadde nok er sterkt år i 2025 med ny rekord i eksportverdi. I sum ble det eksportert sjømat for 181,5 mrd. kroner, noe som er en økning på om lag 3,6 prosent fra 2024. Dette er en høyere veksttakt enn det som var i 2024, men lavere enn det som har vært normalt de foregående årene.

Den norske kronen har vært relativ stabil mot Euro gjennom 2025 med kurs rundt 11,80 (NOK/EURO) både ved starten året og ved utgangen av året. Når det gjelder USD har den norske kronen styrket seg vesentlig gjennom året. Ved starten av 2025 hadde vi en kurs for NOK/USD på rundt 11,40, mens vi avsluttet året med en kurs på 10,08. April måned var en svært krevende måned i valutamarkedet hvor både NOK/EURO og NOK/USD var svært volatil etter at USAs president annonserte nye tollsatser på “Liberation Day” 2. april. Effekten av styrket norsk krone mot USD og effekten av tollsatser på eksport til USA har gitt negative effekt på eksport mot USA ved overgangen til 2026. Bl.a. viser tall for Norsk sjømateksport til USA svært negative tall i januar 2026. Eksportverdien har sunket fra 1,48 mrd. kroner til 0,94 mrd. kroner fra 2025 til 2026 (nedgang på 36,5 prosent).

For villfanget fisk har 2025 vært preget av lavere fiskerikvoter og meget gode priser på flere fiskearter. Blant annet har kilopris på fryst torsk steget fra omlag 80 kr/kg tidlig på året til 107 kr/kg ved utgangen av året. Innenfor skalldyr er det snøkrabbe som har hatt den mest positive utviklingen etter at kvoteregimet ble endret, her har eksportverdien økt fra 0,72 milliarder kroner i 2024 til 1,64 mrd. kroner i 2025.

Inn mot 2024 var det knyttet stor usikkerhet rundt havbruksnæringens investeringsvilje etter innføring av grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget i mai 2023, og skattesatsen ble lavere enn næringen først fryktet med en endelig vedtatt sats på 25 prosent. Våren 2023 anslo Finansdepartementet at grunnrenteskatten på havbruk ville generere 16-17 mrd. kroner i 2023. I statsbudsjettet høsten 2023 ble anslaget nedjustert til omtrent 5 mrd. kroner. I 2023 ble det innbetalt 868 mill. kroner i grunnrenteskatt på havbruk etter fradrag på produksjonsavgift. I 2024 hadde inntektene fra grunnrenteskatten sunket ytterligere, til i underkant av 467 mill. kroner. 2023 var preget av en avventende investeringsvilje, men gjennom 2024 og 2025 ser det ut til at næringen har tilpasset deg den nye grunnrenteskatten og at investeringsviljen er tilbake. Bl.a. viser dette seg gjennom stadig flere offensive internasjonale aktører som investerer i leverandørindustrien til havbruk.

Det er registrert 187 konkursåpninger i Møre og Romsdal i 2025, mot 205 i 2024 og 194 i 2023. Høyere renter har skapt noen utfordringer innen kapitalintensive næringer bl.a ser man at antall konkurser har doblet seg inne eiendomsvirksomhet fra 2024 til 2025. Antall konkurser innenfor eiendomsvirksomhet i Møre og Romsdal var 24 i 2025, 12 i 2024 og 9 i 2023. Dette er en trend som man også ser på landsbasis. Innenfor bygg og anlegg har Møre og Romsdal også samme trenden som på nasjonalt nivå, hvor antall konkurser er lavere i 2025 enn i 2024. Antall konkurser innenfor bygg og anlegg i Møre og Romsdal var 41 i 2025, 55 i 2024 og 51 i 2023.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom 2024 og 2025, og da spesielt innenfor eiendomsutvikling samt bygg og anlegg. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen.

For å bidra til næringsutvikling i vår region har banken egen gründer-koordinator som jobber spesielt mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god responstid.

Sparebankenes rolle for lokalt næringsliv framheves spesielt i en rapport som Menon Economics publiserte i desember 2024 (kilde: Sparebankforeningen.no).

Rapporten retter søkelyset mot sparebankenes rolle i markedet for bedriftslån og deres betydning for norsk næringsliv. Den viser at sparebankene står for over 50 prosent av antall bedriftslån i Norge, med en spesielt sterk tilstedeværelse utenfor de store byene. Videre viser analysene at sparebankene i større grad gir lån til små og mellomstore bedrifter:

Bedrifter som får lån fra sparebanker, innvilges i gjennomsnitt 24 prosent større lån sammenlignet med lån fra andre banker til tilsvarende bedrifter. I tillegg opplever bedrifter som får lån fra sparebanker høyere vekst i omsetning fem år etter at lånet er gitt, uten at det medfører økt risiko for bankene eller dårligere lønnsomhet for bedriftene.

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket.

Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres for eierandeler i følgende SpareBank 1 Nordmøre eierandeler i alliansen, eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Kredittbanken ASA og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Banken soliditet vurderes å være tilfredsstillende.

Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt forretningsstrategi for 2026 –2028 hvor bærekraft er inkludert. Vårt bærekraftsarbeid skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av kredittrisikoen i person og bedriftsmarkedsporteføljen. For flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn. SpareBank 1 alliansen har utviklet felles stresstestmodell for klimarisiko. Modellen analyserer hvordan klimahendelser påvirker risikoutviklingen og mulig kredittap i porteføljen. Stressmodellen er for klimarisiko er utviklet i samme teknisk løsning som våre modeller for IFRS 9 tapsestimat.

ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditetsrisiko og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, policy for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittpolicyen for personmarkedet og bedriftsmarkedet fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittpolicy fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittpolicyen for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til Note 11.

Arbeidsledigheten i fylket målt ved helt ledige utgjorde 1,8 prosent ved utgangen av 2025, hvilket er under landsgjennomsnittet på 2,1 prosent. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen.

Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til Note 11. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisikoen styres gjennom policy for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og risikoutviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens likviditetsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i avtalt investeringsmandat. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1.778 mill. kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdsrisikoen knyttet til motparten. Misligholdsrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko. Banken har månedlig oppfølging av Odin Forvaltning.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75,3 prosent av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 51,5 prosent. Av innskuddsporteføljen er ca. 65,6 prosent dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 6.042 mill. kroner ved utgangen av 2025, og har en god forfallsspredning med en vektet løpetid på 3,7 år. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør 366 mill. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 11,3 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 5,5 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 0,2 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding. LCR og NSFR har gjennom året vært over gjeldende krav. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Med bakgrunn i generelt geopolitisk usikkerhet har banken gjennom 2025 valgt å ha en styrket likviditetsbuffer. Likviditetsreservene gjør at banken kan håndtere forfall godt frem i tid uten refinansiering. Likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, Kredittbanken ASA, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen vurderes å være lav til moderat.

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Policy for operasjonell risiko som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres ulike risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til rutine. Kontrollplan for risikostyring gjennomgås og oppdateres årlig i tråd med behov. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være en konkurransedyktig og effektive, med evne til løpende forbedringer av innovasjons og prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell.

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial CERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur. Gjennom 2025 har banken vært deltaker i prosjekt for å etablere styrende rammeverk for etterlevelse av Digital Operational Recilience Act (DORA) som ble implementert 1 . juli 2025. Formålet med dette regelverket er å sikre og harmonisere kravene til den finansielle sektors evne til å bygge, forbedre og overvåke den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten. Det er et mål å utvikle en styrket, standardisert tilnærming til IT sikkerhet som fremmer teknologisk utvikling og sikrer finansiell stabilitet, forbrukerbeskyttelse og større motstandsdyktighet mot cyber- og informasjonssikkerhetshendelser. I 2025 er innsiderisiko satt på kartet. Dette for å redusere risiko for at ansatt, eller en konsulent eller andre med legitim tilgang til informasjon, systemer ol. misbruker tilgangen til å forårsake skade enten bevist eller utilsiktet.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge svindel, hvitvasking og terrorfinansiering. Det har over tid godt vært fokus på personvern og bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Svindel er en økende trend det er ikke registret hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risikoen vurderes å være lav til moderat.

Etterlevelsesrisiko er risikoen for at banken pådrar seg bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelig de siste årene. Oppdaterte regelverk, for eksempel knyttet til hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, har medført strengere krav og økte sanksjonsmuligheter fra tilsynsmyndighetene. Det siste året har DORA (Digital Operational Recilience Act) og CRR3 (styrking av kapitalkravsreglene) blitt implementert i Norge, og disse regelverkene representerer et betydelig skifte i det regulatoriske rammeverket banken må forhold seg til. Den raske regelverksutviklingen har bidratt til et mer komplekst og fragmentert regelverk, noe som bidrar til å øke etterlevelsesrisikoen. Banken følger utviklingen på regelverksområdet tett og har etablert prosesser som sikrer en systematisk vurdering av tilhørende etterlevelsesrisiko. Det er styrets vurdering at banken har en forsvarlig og tilfredsstillende styring og kontroll med etterlevelsesrisikoen, og at bankens eksponering er innenfor akseptable risikorammer.

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens etterlevelsesrisiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 78 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2025. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se Note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR.

Konsernet har kontorer i kommunene Aure, Averøy, Heim, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Hovedkontoret ligger i Kristiansund.

Se kapitlet «Banken og virksomheten» i årsrapporten for nærmere beskrivelse.

Årsrapporten og konsernregnskapet for 2025 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 24. mars 2026.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.

Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 15. april 2026 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til Note 11.

De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor:

• Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank.
• Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier.
• Identifikasjon av engasjement til watchlist med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger er også en skjønnsbasert prosess.
• Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse.

Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.

Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer.

Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av Note 11.

I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn.

Fastrenteutlån:

I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

For mer utdypende beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til bankens Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.bank.no under «Om oss» og «Investor».

• Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll.

Bankens arbeid med bærekraft er inkludert i bankens forretningsstrategi for perioden 2026 -2028.. Det er etablert mål og rammer for risikoen.

Banken har på dette området gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, og denne viser at banken har størst indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering.

Banken har fokus på å øke våre medarbeideres kompetanse innenfor bærekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle som skal bidra til å redusere risiko.

I 2023 tok banken i bruk en generisk ESG modul for å vurdere bærekraftsrisiko innenfor bedriftsmarked. Her scores kundene på fysisk risiko, overgangsrisiko, sosial risiko og risiko knyttet til selskapsledelse/eierstyring. Modellen er bransjespesifikk og gir oversikt over risikoscore i bedriftsmarkedsporteføljen. Denne modulen har som formål å være et dialogverktøy i tillegg til å vurdere risikoen i det enkelte engasjement. Vi ønsker å inspirere våre kunder til å ta bærekraftige valg. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Er risikoen for tap som følge av kunders eller andre motparters manglende evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Kredittrisikoen styres av policy for kreditt for person- og bedriftsmarkedet med rammer og måltall som følges opp kvartalsvis i bankens risikorapport. Her finnes blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholds sannsynlighet og eksponering i ulike bransjer for bedriftsmarkedet. Risikovilje er satt til lav til moderat for kredittrisikoen.

Banken har et høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer, og har egne rammer for dette i tillegg til regulering gjennom CRR.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1 Alliansen for risikoklassifisering og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
3. Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse på hvor mye det er antatt at banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det sees på modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres med kvalitative vurderinger. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1 Alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning.

Tabell med bankens risikoklassifiseringssystem.

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.

Det vises til Note 8 for nærmere beskrivelse av utlånsporteføljen ved utgangen av året.

Banken har også kredittrisiko knyttet til likviditetsporteføljen (se neste punkt).

Risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Risikoviljen når det gjelder likviditet er satt til lav.

Likviditetsstrategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er utkontraktert til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt andre verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken.

Bankens utlån finansieres med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens aktiviteter.

Det er etablert egen beredskapsplan for likviditet. Denne er vedtatt av styret og revideres minimum årlig. I tillegg omtales likviditetsrisikoen i gjennomprettingsplanen for håndtering av evt. soliditets- og likviditetskriser.

Det er avdeling for økonomi og finans i banken som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen. Leder for risikostyring overvåker utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien og rapporterer til bankens styre.

For ytterligere informasjon vises til Note 16 og Note 17.

Risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, eiendomspriser, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre. Risikoviljen er satt til lav for markedsrisikoen.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se Note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Risikoen styres av bankens policy for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Policyen revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til etablert rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 Alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevne.

Adm.dir. i banken fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Risikoen for at banken blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Dette er i hovedsak knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1 Alliansen, tilknyttede selskaper og bankens datterselskap.

For ytterligere informasjon vises til Note 39 og Note 40.

Risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmetap, offentlige sanksjoner/bøter eller andre økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Policy for etterlevelse vedtas av styret og gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Den gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som sikrer etterlevelse av eksternt regelverk.

Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsområdene til banken og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på området.

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens etterlevelsesrisiko.

Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.

Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg.

Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.

Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.

Utlån fraregnes når rettighetene til kontantstrømmene fra utlånet opphører i forbindelse med en objektiv hendelse som konkurs eller andre vesentlige finansielle problemer.

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet.

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i vesentlig grad av eiendom. Banken benytter faste reduksjonssatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.