Årsrapport 2025Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap

Analysen er basert på utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder) for de fleste bransjer. For de selskapene vi har regnskap, benyttes regnskapstall som grunnlag for beregning av finansierte utslipp.

Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode).

Beregnet utslipp = lån*PCAF-balansefaktor

Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (Scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (Scope 3). Dette fordi en summering av Scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.

For næringseiendom benyttes data fra Eiendomsverdi for å estimere utslippene. Dette er informasjon som energimerke, bruksareal, bygningstype og antall bygninger. Vi har derfor en mer presis beregning for bransjen næringseiendom.

Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet:

Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp.

Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som ikke representerer den faktiske aktiviteten.

Etter hvert som vi forbedrer datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet.

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk og havbruk, fiske og fangst som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransjer som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også to av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner.

Styrets kunnskap

Styret har kjennskap til hva klimarisiko innebærer, hvordan det påvirker banken, finansbransjen og bransjer som finansieres.

Organisering av klimarisiko i styret

Klimarisiko er en del av årshjulet til styret gjennom kvartalsvis rapportering av risikostyring i risikorapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliancerapport, samt bærekraftsrapportering.

Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av strategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. Styret tar stilling til muligheter og risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker, og mottar ESG-vurderinger som er gjennomført av rådgiver (i saker som skal styrebehandles).

Styret godkjente bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022, samt revisjon av personmarkedsmål i februar 2025. Bærekraftstrategien inneholder omtale av klimarisiko og tiltak knyttet til dette. Fra og med 2026 er bærekraft tatt inn i bankens forretningsstrategi, og tilhørende understrategier.

Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter

Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir.

Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter.

Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer.

Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter

Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området. Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022, og i overordnet forretningsstrategi i januar 2026.

Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, noe som setter de i stand til å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense overgangsrisiko i bankens porteføljer og gi banken nye forretningsmuligheter.

Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft, kredittsjefer, person- og bedriftsmarked.

Banken har kartlagt klimarelaterte trusler og muligheter innenfor kort, mellomlang og lang sikt. I identifiseringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt.

Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål.

Fysisk klimarisiko

Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan potensielt utgjøre en risiko for verdi av boliger i bankens portefølje. I fjerde kvartal 2024 ble det enighet om felles definisjon av fysisk klimarisiko, med kvartalsvis risikoinformasjon fra Eiendomsverdi.

Overgangsrisiko

I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. Strengere regulatoriske krav til energieffektivisering av boliger, gjennom EUs bygningsenergidirektiv, vil kunne gi økt overgangsrisiko. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr nye produkter og tjenester som setter kunden i stand til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Muligheter

Banken har fokus på å redusere klimarisiko gjennom god rådgivning til våre kunder samt å tilby produkter som gir mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn i økte energipriser. I den anledning er det viktig for banken å gjennomføre kompetansehevende tiltak som setter oss i stand til å møte kundenes forventinger.

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen.

Overgangsrisiko

Klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen er vurdert som moderat. Det er viktig å gjøre en vurdering av overgangsrisiko for alle bransjer hvor banken har eksponering. Banken har en risikobasert tilnærming i denne kartleggingen, banken har derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften. Vi vurderer også den enkelte kundes overgangsrisiko.

Muligheter

• Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil gi banken mulighet til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer.
• Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer. Vi lanserte i 2023 tre grønne utlånsprodukter, og det er i 2025 lansert nye produkter for alle alliansebankene.
• Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema.

Markedsrisiko

Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser eller kriser globalt.

Overgangsrisiko vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på markedsrisiko.

Muligheter

• Fortsatt utstede grønne obligasjoner

Likviditetsrisiko

Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Muligheter

• God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser.
• Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet.
• Økning i grønne obligasjoner kan brukes til grønne utlånsaktiviteter.
• Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve.

Operasjonell risiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser slår ut den finansielle infrastrukturen

Overgangsrisiko

Muligheter

Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging.

Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for bankens forretning, strategi og finansiell planlegging

Klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke bankens forretning, strategi og finansiell planlegging på ulike måter. Det er blitt satt i gang klimarisikoreduserende tiltak (beskrevet under risikostyring B).

Potensiell betydning av ulike scenarioer, inkludert et 2c-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansiell planlegging

Høsten 2022 gjennomførte banken en klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Vi brukte NGFS, Network for Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i fire ulike scenarioer: en ordnet overgang, drivhusscenario, uordnet overgang og norsk worst-case scenario.

Stresstesten ble gjennomført ved at vi vurdere hvordan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko blir endret som følge av de fire ulike klimascenarioene. Dette har blitt fulgt opp ved å sette mål om en gradvis endring av vår bedriftsmarkedsportefølje som samsvarer med et lavutslippssamfunn. Se flere detaljer i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

Det gjenstår enda å sette kortsiktige mål for spesifikke deler av porteføljen.

Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt.

Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen. Her er klimarisiko en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko.

ESG-risiko er også implementert i kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret.

Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering, risikovurdering og godkjenning av nye system, produkter og tjenester i henhold til CRR CRD IV forskriften § 36.

Gjennom ESG-modulen identifiseres klimarisiko i kredittprosessen på bedriftsmarked. Videre har SpareBank 1 Utvikling tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette har gitt oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår personmarkedsportefølje og våre næringseiendommer i porteføljen.

Vi er godt i gang med arbeidet med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, og det er satt i gang risikoreduserende tiltak:

• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og personmarked.
• Videreutvikling av ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar iboende bransjerisiko, justert for forhold ved den spesifikke kunden. Modulen er tatt i bruk fra januar 2023, og det er etablert egen rutine for hvordan og når modulen skal benyttes og dette er gjennomgått med alle rådgivere.
• Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i ulike scenarioer.
• Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk.
• ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier.
• Risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP fra og med 2022.
• Startet på arbeid med kompetanse innenfor våre mest vesentlige bærekraftstemaer.

Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring.

Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas rammer/mål inn i risikorapport for kvartalsvis oppfølging.

For vår rapportering for Scope 1, Scope 2 og Scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap.
Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører.

Målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
Se A. og B. over.